Henry Hinna er død

MINNEORD: Henry Hinna var tidligere fotballspiller, leder, materialforvalter – og siden 1945 var han en del av Viking. Han gikk gradene i klubben, først som gutte- og juniorlagsspiller, så på A-laget hvor han står oppført med tre seriekamper og 14 privatkamper.

Etter spillerkarrieren fungerte Hinna som trener, oppmann og leder i ungdomsavdelingen.

I 1989 ble Henry Hinna tildelt Vikings fortjenestemedalje. Både Henry, kona Marit og datteren Marianne var engasjerte i Viking – de levde og åndet for klubben. Men motgangen meldte seg også hos familien Hinna. Kona døde i 1989 av kreft. Sorgen var tung å bære. Men skjebnen var ikke ferdig med å være ubarmhjertig. Sjokket var brutalt og vanskelig å fatte da datteren Marianne fikk brystkreft. Henry måtte igjen være den sterke bjelken som tok imot både den fysiske og psykiske belastningen. I 1999 døde Marianne. Henry var plutselig alene. Å miste de nærmeste fremkalte en ubeskrivelig smerte. Henry var knust. Bærebjelken begynte å slå sprekker. 

En humørfylt gledesspreder

Men Henry har vært flink til å bearbeide sorgen. Han fikk god hjelp av alle sine venner i Viking. Hurtig, småtrippende med korte skritt, og alltid med capsen på plass, vasket og ordnet han draktene. Arbeidet gikk unna tilsynelatende med liv og lyst. Men innerst inne gnaget smertene og livet virket brutalt, meningsløst og urettferdig.

Sårene grodde sent, men det gode Viking-miljøet hjalp ham over kneiken og ble redningen på mange måter. Arbeidet rundt A-laget var den beste terapien for en livsglad Henry.

I årenes løp har mange dyktige Viking-spillere stiftet bekjentskap med den humørfylte gledessprederen. De gode kommentarene kom kjapt hele tiden. Ingen kunne målbinde Henry når han var i sitt rette element.

Da Henry Hinna ble 83 år, var det slutt med hobbyjobbingen i Jåttåvågen. Han savnet miljøet. For det meste tilbrakte han nesten hele dagen på stadion. Dagene hjemme kunne være tunge. Det var ingen å komme hjem til.

Den siste tiden var Hinna mest med sin gode kamerat Gisle Oseberg. Sammen fartet de rundt og spiste god mat da Henry Hinna ikke ville eller kunne kjøre bil lenger.

– Gisle er som en støttekontakt for meg, sa Henry i et tidligere intervju. Og da han ble spurt om hvordan helsen var kom svaret kjapt: til å leve med.

Men Henry savnet jobben, miljøet og familien – og dette preget hans tilværelse. Til slutt måtte han også kvitte seg med sin knallrøde bil med det påklistrede navnet Zagallo.

Kallenavnet fikk han av spillerne i Viking som påsto at han liknet på den berømte brasilianske landslagstreneren Zagallo. Det navnet prydet også den røde sportsbilen som Henry var så stolt av.

Minnene lever videre

I sine yngre dager var Hinna selger hos Høvik Lys. Der jobbet han i over 16 år. Jeg har vært med på å opplyse og belyse folket, har Henry sagt spøkefullt.

De kjappe og treffende bemerkningene var hans varemerke. Da han fylte 90 år, måtte undertegnede bruke overtalelsesevnen til å få til et intervju. 

– Du vet at jeg ikke liker oppstyr. Derfor blir det heller ikke noen mottakelse og det blir ingen feiring. Skriv at jeg er bortreist på dagen.

Men nå er godeste Henry bortreist for godt. Mange gode minner, morsomme episoder og humørfylte kommentarer kommer til å leve videre blant hans mange venner.

Skrevet av Stefan Merenyi

Foto: Lars Idar Waage / Stavanger Aftenblad