Seriemestre og cupfinalister

5. november slår G19-laget Bodø/Glimt 3-1 på SR-Bank Arena og kan krone seg seriemestre i nasjonal liga – under en uke etter at cupfinaledrømmen brast i semifinalen hjemme mot Rosenborg.

8. november slår G16-laget Tromsø 3-2 borte i siste kamp i den nasjonale serien. Dagen etter ble det klart at også de kunne kalle seg seriemestre, etter at Vålerenga ikke vant med nok mål i sin siste match.

Tre uker før dette slo G16-laget Sarpsborg 08 og kvalifiserte seg til cupfinalen, for tredje gang i klubbens historie. 22. november spilles finalen i Telenor Arena.

Så har vi jo A-laget, da. Kjemper om en topp fem-plassering i eliteseriecomebacket og har spilt seg frem til cupfinalen på Ullevaal. Og det ved bruk av flere spillere med bakgrunn fra akademiet.

I september kom også Akademiklassifiseringsrapporten, hvor Viking scoret meget høyt og fikk en fin anerkjennelse for det harde arbeidet som har blitt lagt ned de siste årene – og som fortsatt pågår hver eneste dag.

Det har vært et strålende år for fremtidens mørkeblå, og i denne artikkelen skal vi prøve å se litt nærmere på hvordan det jobbes med spillerutvikling i klubben. Og hvorfor det nå satses så hardt på nettopp dette.

Saken fortsetter under bildet.

Nest best

– Vi må jo være ærlige og si at vi er litt stolte, sa Mats Ullereng, klubbens utviklingsleder, da vi pratet med ham i forbindelse med at Akademiklassifiseringsrapporten 2019 ble offentliggjort.

For som i 2017 fikk Viking landets nest høyeste score, etter å ha blitt evaluert opp og i mente på arbeidet som har blitt lagt ned de siste to årene.

Det er selvsagt ergerlig å se at en annen klubb igjen havnet foran. Man jo vil jo helst være på topp. Men rapporten viser at Viking gjør mye riktig i utviklingsarbeidet sitt. Noe det er godt å få en bekreftelse på, og som gir økt motivasjon til videre arbeid.

Og hard jobbing videre blir det nok av. For selv om det er moro å komme høyt opp på en slik rangering, er det på en måte bare en "kjapp klapp på skulderen", som Ullereng sier, før jobben fortsetter.

Viking endte på fire av fem mulige stjerner. 136,2 poeng (0,2 poeng bak laget som endte øverst). Selv om den totale poengsummen var god nok for fem stjerner, gjorde et par kriterier som ikke var innfridd at man havnet på fire. Disse gikk blant annet på mangel av en sportssjefstilling og utfordrende økonomi. Noe som for så vidt henger sammen, og som ikke kom som noen overraskelse da rapporten ble fremlagt.

Men det er liten tvil om at det har blitt jobbet hardt, målrettet og strukturert i utviklingsavdelingen de siste årene, og det er det man nå ser resultater av.

Et verktøy

Akademiklassifiseringen er et verktøy som
etablerer klare standarder for arbeidet med Toppspillerutvikling. Det består av 143 kriterier fordelt på 10 områder.
Alle områdene er sentrale for å utvikle spillere. Noen handler om klubbens evne til å legge til rette for et systematisk arbeid med høy kvalitet over tid, noen handler om klubbens evne til å samarbeide med naboklubber, krets, skoler, høyere utdanning i sitt nærområde, og andre handler om selve kvaliteten i det daglige treningsarbeidet.

Ønsker du å lese enda mer om Akademiklassifiseringen kan du klikke deg inn her

En bærekraftig modell

Akademiklassifiseringen har stilt voldsomme krav til hvordan klubben arbeider. Alt fra kvalitet i arbeidet til antall utdannede trenere, videre til strategiarbeid og klubbforankring.

– Hvis vi skal gå denne veien her, så må det faktisk være forankret i klubben. Gjennom de kravene så har vi måttet forbedre oss selv ganske vesentlig de siste tre-fire årene. Og det har vi gjort. Og vi har kommet ut på et mye bedre sted og med en mye bedre forståelse av oss selv som fotballklubb nå enn det vi hadde da vi startet. Og det er viktig, sier en tydelig Ullereng.

Det er lett å merke seg at mannen som har fått øverste ansvar for klubbens spillerutvikling brenner for det han holder på med. Mats Ullereng kom til Viking i 2012. Med seg i bagasjen fra Skedsmo hadde han en bachelorgrad i Coaching, ledelse og idrettspsykologi, samt trenererfaring fra Oslo-klubben Skeid og moderklubben Skedsmo.

Utviklingslederen forteller at han har stor tro på veien Viking har valgt å gå.

– Det er bærekraftig på et helt annet vis enn å sprøyte inn millioner og så bare tro at ved å kjøpe fire spillere så kommer vi til Europa, sier han.

Men slikt arbeid koster naturligvis også penger. Selv om en egenutviklet spiller på lang sikt både kan gi klingende mynt i kassen, ved et eventuelt salg, samt være kroner spart ved å ta plassen til en spiller man ellers ville ha hentet utenfra, må det investeres for å legge til rette for en best mulig utviklingsarena.

I dag har Viking tolv heltidsansatte og to stykker i halv stilling tilknyttet akademiet, som totalt består av fem lag med tilsammen 83 spillere fra 13 til 19 år.

Trenerne i akademiet gjør en fantastisk jobb. De er godt utdannede, og jobber dag og natt for at spillerne skal få mulighet til å nå drømmen sin. For klubben er det arbeidet de legger ned helt avgjørende for de resultatene vi nå ser.

For å få råd til å drive denne typen arbeid, har toppklubbene i landet, via NTF, blitt enige om at en bit av medieavtalen skal øremerkes spillerutvikling. Fra denne potten fordeles midlene etter hvor bra man gjør det i utviklingsarbeidet.

Dette er penger som kommer godt med, men det ligger fortsatt en betydelig kostnad her som klubbene må ta selv. Likevel, på tross av store økonomiske utfordringer og nedrykk til OBOS-ligaen i 2017, har Viking stått fast ved denne modellen, som er en del av en større strategi vedtatt sent i 2016.

– I den strategien så er det helt tydelig at en av de viktigste pilarene våre er lokal forankring og spillerutvikling. Og at vår vei tilbake til toppen går gjennom utvikling av regionale talenter, forklarer Ullereng.

Mats Ullereng, Utviklingsleder

Utviklingslederen forteller videre at klubben ser på akademiet som en bærekraftig modell det er fullt mulig å oppnå suksess med. Og han kommer med flere gode poenger med hensyn til hvorfor det er så fordelaktig å bli best mulig på spillerutvikling.

Se bare for deg at du har fire stykker fra akademiet som på sikt spiller fast på A-laget. Det betyr at det er fire færre spillere du behøver å bruke penger på å kjøpe, noe som igjen gjør at du kan bruke en større del av overgangsmidlene dine på færre, bedre fotballspillere.

Disse bedre spillerne som klubben da får anledning til å hente inn, vil så bidra til den videre utviklingen av akademispillerne og forhåpentligvis heve kvaliteten deres gjennom en treningshverdag med høyere nivå. Til slutt vil dette spille inn på salgsverdien.

Ullereng sier det er et åpenbart mål å selge spillere som er modne for større oppgaver. Men presiserer at akademiets levedyktighet ikke er avhengig av spillersalg.

Han forteller videre at det er få begrensninger for hvor gode spillere som kan utvikles i regionen, noe som gjør arbeidet ekstra spennende.

Viking har i dag flere spillere på aldersbestemte landslag, og nylig ble Tord Johnsen Salte, Kristian Thorstvedt og Adrian Nilsen Pereira tatt ut i U21-troppen igjen.

Ullereng forteller at selv om kvalitetsforskjellen ikke er skremmende stor mellom norske og internasjonale spillere, er prislappen en helt annen. Noe som igjen fremhever viktigheten av å kunne utvikle egne spillere.

– Forskjellen på en fotballspiller i Stavanger kontra en fotballspiller i Østerrike trenger ikke være veldig stor. Men markedsverdien er det en gigantisk forskjell på, sier Ullereng og utdyper: 

– Det vil koste oss noen millioner å kjøpe en U21-spiller. Utvikling selv er vesentlig billigere. Og du vil i tillegg få profitt den dagen han skal videre ut i verden – for ikke å snakke om den verdien det har å bare ha en fotballspiller som spiller. Altså, hvis du slipper å kjøpe den U21-landslagsspilleren hvert år, så har du spart noen millioner kroner i kostnader på transfer fees hvert eneste år han spiller.

Kort oppsummert så er det god økonomi i å utvikle egne spillere. Ikke bare ved salg, men også ved at de faktisk spiller for A-laget. Og så er det vel få ting som gleder mer enn å se lokale spillere ikle seg den mørkeblå drakten for å kjempe om eliteseriepoeng.

Som for eksempel denne Adrian Nilsen Pereira, som vi for alvor har blitt kjent med denne sesongen.

• Les mer om Akademiklassifiseringen: Bakgrunn og metode

Lokallaget

De fleste har nok  fått med seg at Viking har en relativt lokal profil om dagen. På det meste har det vært hele åtte spillere som er flasket opp i regionen på banen samtidig. I tillegg består jo trenerteamet av folk som alle har sine røtter innenfor en tremilsomkrets.

At en så stor andel av garderoben snakker rogalandsdialekt, er ikke tilfeldig. Det er en bevisst strategi fra klubbens side, og målet er at troppen på sikt skal bestå av minst 50 prosent regionale spillere

– Der er vi allerede. Vi er faktisk på godt over 60 prosent, sier Ullereng, og minner oss på at enden på strategiplanen som ble vedtatt i 2016, er i 2022. Altså er det det ennå tre år til man, i henhold til planen, skal være innenfor målet om minst 50 prosent regionale spillere i troppen.

En av dem som har gått gradene i akademiet, og som nå har tatt steget opp på A-laget og inn i Eliteserien, er Adrian Nilsen Pereira. 

Unggutten har tatt publikum og norsk fotball med storm denne sesongen. Med sin offensive holdning, sitt ungdommelige mot og giftige venstrebein, har han spilt seg til fast plass både på laget og i supporternes hjerter. Og er nå også med på U21-landslaget.

To scoringer, hentet fra øverst hylle, og tre målgivende har det blitt i serien. Han var i tillegg iskald i straffesparkkonkurransen mot Aalesund i NM-kvartfinalen. Og fortsatt er unggutten klar på at han har mer inne.

– Adrian Pereira er et kjempebra eksempel på en reise i Viking som har vært veldig god. Vært i klubben siden han var 13 år og ender nå opp som A-lagsspiller, og har etablert seg som en eliteseriespiller i år. Det synes vi er kjekt, forteller Ullereng.

Målet er å ta opp mellom én og tre spillere til A-troppen hvert år. Stort sett er man nærmest én. Men i fjor var tallet tre.

For nevnte Pereira ble nemlig tatt opp sammen med målvakt Erik Arnebrott og midtbanespiller Lasse Berg Johnsen (utlånt til Tromsdalen store deler av sesongen). I årets tropp finner man også Harald Nilsen Tangen, Jostein Ekeland og Viljar Helland Vevatne, som alle har akademibakgrunn. 

Av spillere som har gått videre, er det Kristoffer Haugen i Molde og Julian Ryerson i Union Berlin som ligger friskest i minnet.

Men ikke alle kommer seg gjennom nåløyet. Det er mange spillere og få ledige plasser i en A-tropp hvert år. Da er det viktig at spilleren som forlater klubben ikke står helt på bar bakke.

– Hvis det ikke er plass her, skal vi hjelpe dem videre. Det er ikke sånn at hvis du ikke slipper til her så slipper vi deg ut til hundene, så får du finne ut av det selv, understreker Ullereng.

Per dags dato er Viking blant landets fremst klubber på spillerutvikling. Etter hvert vil det bli naturlig å sammenligne seg med europeiske akademier.

– Vi er veldig stolte over at vi i norsk målestokk gjør det bra, og så må vi se videre, sier Ullereng.

Sammenlignbare land og akademier vil typisk være de største skandinaviske klubbene, som for eksempel de danske som har kommet lengst, FC København, Brøndby og Midtjylland. Ser man litt lenger enn det, kan kroatiske klubber som Dinamo Zagreb være noe å strekke seg etter.

Å kunne måle seg med disse forutsetter jo en viss suksess også på A-lagsnivå. Dette er klubber som ofte er ute og spiller i Europa, og med det sikrer seg langt større pengebeløp enn det som tikker inn på konto når man vinner OBOS-ligaen.

Men hårete mål skal man ha. Det er det som har bidratt til å ta klubben der man er nå, og det er det som vil være med å løfte arbeidet videre. 

Saken fortetter under bildet

#Fotball-Løftet

I år har Viking satt i gang et større prosjekt kalt Fotballøftet. Det består av to deler; TrenerLøftet og SpillerLøftet.

Grunnen til at klubben har startet dette relativt omfattende prosjektet er at Viking har hatt et litt dårlige rykte på seg for å ikke ta godt nok vare på klubbene rundt seg.

– Noe som er helt rett, understreker Ullereng.

Den kanskje største årsaken til at dette ikke har blitt prioritert tidligere, har vært manglende økonomi. Men nå har det vært en prosess gående i snart to år hvor klubbene har fått kommet inn og sagt hva de mener og delt sine tanker, noe Viking har tatt til seg og prøvd å bygge noe alle kan ha nytte av rundt.

Først ut var TrenerLøftet. Det innebærer at Viking sender sine akademitrenere rundt til samarbeidsklubbene annenhver uke for å bidra til utvikling. I stedet for at klubbenes trenere må bruke helger på å reise rundt for å ta ulike kurs, får de hjelp av Vikings profesjonelle trenere på sin egen bane, i sitt miljø, med sine egne spillere. Gratis. Noe som har blitt veldig godt mottatt ute hos de foreløpig tolv samarbeidsklubbene.

I tillegg til veiledning fra Vikings trenere, bidrar NFF Rogaland med Grasrotkurset.

Det neste steget er SpillerLøftet. I stedet for å ha et eget elitelag for 13-14-åringer, vil klubben heller bruke midler på en regional satsing, hvor spillerne blir værende lengre i moderklubben. 

– Dette gjør at vi kan kartlegge spillerne over litt lengre tid, og være sikrere den dagen vi tar dem inn. Det tror vi er en bedre modell for regionen, forteller Ullereng.

Klubbens elitesatsing på G13- og G14-nivå vil fases ut (det vil fortsatt være et breddetilbud i denne aldersklassen), og man vil starte med å invitere inn de fremste spillerne i regionen fra 12 til 14 år to ganger i uken for å trene med akademitrenere, og på den måten bidra til en positiv utvikling samtidig som de forblir i klubbene sine.

Les NFF Rogalands sak om Fotballøftet, skrevet av Lars Fisketjøn

Gode resultater

Å score såpass høyt på akademiklassifiseringen var en viktig anerkjennelsen å få for arbeidet som har blitt gjort. Men innsatsen som legges ned daglig gjenspeiles også i de gode sportslige prestasjonene nevnt i starten.

I tillegg til jobben som er gjort på akademiet og de resultatene man har oppnåd der denne sesongen, ser vi også en svært positiv utvikling ellers i klubben. Og kanskje da spesielt på jentesiden.

J16-laget spiller også NM-finale i Telenor Arena 22. november. En historisk bragd, som har blitt til etter en imponerende resultatrekke med 21-0 i målforskjell (!).

Siste hinder før en eventuell cuppokal blir Strindheim.

Også damelaget, som jo blant annet består av flere spillere på J16-laget, har levert strålende og ble seriemestere i andredivisjon, noe som ga dem muligheten til å spille kvalifisering om opprykk.

Det greide de ikke, men rekruttlaget greide det og er nå klare for spill i tredjedivisjon neste år. Noe som vil gi dem enda bedre matching.

• Les mer om jente-/dameavdelingen: En meget god sesong nærmer seg slutten

Det gror med andre ord godt i klubben, og det er all mulig grunn til å se lyst på fremtiden.

Helt til slutt noen velvalgte ord fra Mats Ullereng:

"Med en tydelig strategisk forankring i klubben, og de rette menneskene på bussen, skal vi utvikle oss til å bli best i landet på utviklingsarbeid de neste 4 årene."

Vi gleder oss til tiden som kommer!