Den store kvelden

Gikk ut i hundre

– Vi må bare hylle fansen. Måten de stiller opp for oss i dag på, klokken åtte på en onsdagskveld, fyller hele stadion, det er helt fantastisk, sier en strålende fornøyd Ylldren Ibrahimaj etter kampen.

Fansen levert virkelig til 20 i stil denne kvelden. Fra lenge før kampstart til lenge etter slutt holdt de det gående. Og det hjalp selvsagt på at laget utpå kunstgresset leverte underveis.

Viking tok tak i kampen fra start av, og skapte først en gedigen sjanse som endte i hjørnespark, før scoringen kom allerede etter åtte minutter.

–  Vi ble enige om at vi ville gå ut i hundre, drepe kampen, sier Ibrahimaj.

Kristian Thorstvedt scoret kampens første mål, da han på utsøkt vis snek seg inn foran keeper og fikk satt ballen i nota.

Hjemmelagte kjørte kampen etter det, og scoret igjen da det nærmet seg pause. Denne gang var det Ibrahimaj som headet et innlegg i mål.

Første omgang var preget av flere gule kort og hele tre spillerbytter, uten at man kan si det var noen spesielt stygg kamp.

I andre omgang punkteres kampen i det Benjamin Källman headet inn 3-0 via en Ranheim-spiller.

Og da dommer blåste av kampen, kunne jubelen slippes løs.

– Det er et kick og et rush i kroppen som man ikke greier å beskrive, som man bare må oppleve selv, sier Ibrahimaj om det å spille seg til en cupfinale.

Nå gleder han seg til Oslo-tur.

– Det kommer til å bli en helt ubeskrivelig følelse. Det er jo bare noen få av gutta som har vært med på det, så det kommer til å bli en opplevelse vi aldri kommer til å glemme.

Saken fortsetter under bildet.

For Kristoffer Løkberg ble det en spesiell kamp på flere måter. Spilleren som kom til klubben i sommer, har lang fartstid bak seg i Ranheim. Det er det som er klubben hans. Og selv om han som som alltid ga alt for Viking, var dette langt fra noen vanlig dag på jobben for trønderen.

– Jeg må innrømme at det var spesielt å spille mot Ranheim, som jeg er så glad i, sier han og forteller at denne kampen har ligget i tankene hans lenge.

27-åringen hadde allerede møtt Ranheim én gang i cupen i år. Sammen med Brann var han med på å ryke 0-4 Trondheim.

– Jeg må være såpass ærlig å si at jeg kjente litt på nervene. Men med en gang man går ut på banen, så suger man til seg den energien man får fra publikum, som var helt magisk, skryter han.

Men det var ikke bare motstanderlaget som gjorde at det ble en spesiell kveld. Etter halvspilt førsteomgang, skallet Løkberg og Mads Reginiussen sammen. Mens Ranheim-spilleren kunne fortsette, ble Løkberg hjulpet av banen, og han så svært så groggy ut.

– Det var jævla vondt med en gang, og hevelsen kom fort, så det var ekkelt over øye. Men fikk lagt meg ned og slappet av, så jeg håper jeg unngikk hjernerystelse, sier han etter kampen.

– Hvordan går det med deg nå?

– Det går veldig fint nå. Så lenge vi vant kunne jeg stått her med brukket legg. Det kommer seg veldig med en seier, gliser han.

Søndag 8. desember er det duket for cupfinale. Da ventes det storinnrykk av siddiser til hovedstaden. Om det blir Haugesund eller Odd som blir motstander, bryr Løkberg og Ibrahimaj seg lite om. Løkberg sier han i det hele tatt ikke har rukket å tenke så mye over hva som venter på Ullevaal.

– Nei, jeg bare gleder meg som faen, avslutter han før han går inn i garderoben og feirer med de andre.

Kampfakta nederst i saken.

• Cupfinaleinfo finner du her

Laget som reiser seg

Helt siden kvartfinalen mot Aalesund var unnagjort for en drøy måned siden, har forventningene sakte, men sikkert bygget seg opp. Drømmen om en cupfinale igjen, for første gang siden 2001, året da Bryne ble slått 3-0, har vært fjern siden semifinalen 2015 endte i tårer. Nå kom endelig en ny mulighet, en ny semifinale.

Dagevis i forveien hadde man allerede solgt flere billetter enn begge semifinalene i 2018 greide til sammen. Interessen var enorm. Og da Viking og Ranheim gikk opp trappene og ut på det grønne kunstgressteppet onsdag kveld, var det med rammer av den virkelig inspirerende sorten.

For hvem ønsker ikke å spille slike kamper; foran fulle tribuner; foran et publikum så sulteforet på et nytt trofe at man er på bristepunktet, fullstendig uten hemninger og villig til å gi alt for at spilleren skal triumfere og sikre seg en plass i den aller største enkeltkampen i norsk klubbfotball – cupfinalen.

Saken fortsetter under bildet.

Drømmen var for alvor vekket til live igjen denne kvelden, og folk viste akkurat hvor mye disse anledningene betyr for byen vår, da et fullsatt SR-Bank Arena løftet frem laget, og i stor stil bidro til å lage en uforglemmelig kveld – en kveld som endte med billett til cupfinalen på Ullevaal 8. desember.

Under de skrikende flomlysene, den kalde, bekmørke høsthimmelen, midt i et øredøvende leven og med en unison støtte i ryggen, løp, kriget og kjempet laget med en sult minst like stor som den de tusenvis på tribunen satt inne med.

Og det kan se ut som at frykten for å mislykkes, som tidvis har ligget tjukk utenpå både publikum og klubb foran store anledninger opp gjennom de seneste årene, har blitt erstattet av en urokkelig tro som er langt større enn noen frykt.

I hvert fall blant spillere og støtteapparat. Det var absolutt nerver, angst, frykt og lidelse å spore blant publikum før og underveis i kampen. Tro ikke noe annet.

Men spillerne virket ikke å være preget. Ikke på en negativ måte, i hvert fall.

Smellen mot Kristiansund søndag var allerede glemt. Sånt skjer. Dette laget reiser seg umiddelbart, og hever seg flere hakk når presset er som høyest. Ta bare 16. mai i fjor. De fire siste seriekampen i 2018, som alle måtte vinnes, ja, ta bare hele fjorårssesongen. Et enormt press, hvor omgivelsene nærmest krevde et opprykk. Dette laget fikset det.

Etter 0-5 borte for Nest-Sotra, 2-4 hjemme for Tromsdalen – dette laget reiste seg.

Og slikt smitter, skaper begeistring og store øyeblikk. Som onsdag kveld. Da Viking spilte seg til sin ellevte cupfinale. Foran et fullsatt SR-Bank Arena. Magisk!

Endringer på laget og publikum fra alle kanter

Man kjente det i timene før avspark. Jåttåvågen sto stille – samtidig som Jåttåvågen overhodet ikke sto stille. Det vrimlet tross alt av folk lenge før dommer Trond Ivar Døvle hadde planer om å blåse i gang oppgjøret. Men det var en slags ventende stemning. Alle visste hva som sto på spill. Alle forsto betydningen. Alle gikk med samme drøm.

Saken fortsetter under bildet.

Da lagoppstillingen kom, inneholdt den få overraskelser. Det var riktignok gjort ni endring fra laget som startet mot Kristiansund. Viljar Helland Vevatne og Fredrik Torsteinbø var de eneste igjen. Men det var likevel et lag mer eller mindre som forventet som var plukket ut.

Iven Austbø var tilbake i målet. Pereira og Bjørshol tok hver sin back, og Runar Hove kom inn i midtforsvaret igjen. På midtbanen møtte Løkberg gamleklubben for n-te gang i år, og med seg fikk han Thorstvedt og nevnte Torsteinbø.

På topp fikk Benjamin Källman sjansen fra start, med Tripic og Ibrahimaj på hver sin kant.

Publikum var på plass lenge før avspark, og kom til Jåttåvågen med bil, båt, tog, buss, sykkel, sparkesykkel og til fots, ja strengt tatt med alle mulig fremkomstmidler, og fra alle retninger.

Allerede under oppvarmingen var det kanonstemning på O-feltet. Ståfeltet til de syngende supporterne var stappfullt en halvtime før kampstart, og de holdt det gående mens køene stadig vokste ut av de mange inngangene.

Det hele kulminerte under Ein blåe dag, og det som nok var tidenes fremføring av hymnen like før avspark. Tonen var satt.

Saken fortsetter under bildet.

Innholdsrik omgang

Det åpnet noe nervøst og upresist. Men det tok ikke mange minutter før det eksploderte på SR-Bank Arena. Og i hovedrollen: Kristian Thorstvedt.

Først fikk han med seg ballen og fosset fremover i banen, mens han løp slalåm mellom Ranheim-spillerne. Han la så ut til Ibrahimaj på høyre. Ibrahimaj slo inn foran mål, på bakre stolpe kom Zlatko Tripic, men i mellom kapteinen og ballen kom en forsvarsspiller og fikk klarert til hjørnespark.

Like etter gikk gjestene i angrep og kom til en kjempesjanse. Vegard Erlien snek seg rundt på Vikings høyreside og fikk lagt inn foran mål.  Men som vanlig dukket Viljar Helland Vevatne opp med en tå og fikk ballen ut til hjørnespark.

Så var det Thorstvedt igjen. En noe snodig situasjon startet med en lang ball opp fra Runar Hove. Torsteinbø tok imot ute på venstresiden og fikk slått inn i feltet. Der kom Källman stupende utover og headet inn, mens Tripic, som så ut som han lå i offside, fikk sleivet ballen inn foran mål. Og der inne dukket Kristian Thorstvedt opp, like foran snuten på keeper, og fikk dyttet ballen i mål. 1-0!

Saken fortsetter under bildet.

Ranheims keeper Even Barli var uheldig og ble truffet av en lagkamerat under scoringen. Smellen han fikk var så kraftig at han måtte forlate banen.

Etter målet, fortsatte Viking å styre spillet. Flere sjanser ble skapt, og både Thorstvedt og Ibrahimaj var nære på å øke ledelsen med hver sin enorme mulighet. Sistnevnte skulle etter hvert få målet sitt.

Ranheim hang ikke med i svingene og måtte ty til ulovligheter for å stoppe Viking-spillerne, som struttet av selvtillit ute på banen. Fire gule kort pådro gjestene seg før hvilen, noe som ikke var et eneste for mye.

Som mot Tromsø, fikk vi også en stygg hodesmell denne kvelden. De tidligere lagkameratene Kristoffer Løkberg og Mads Reginiussen skallet hodene sammen i en duell, og mens sistnevnte ble bandasjert og kunne spille videre, måtte en groggy Løkberg hjelpes av banen etter 25 minutter.

Saken fortsetter under bildet.

Gjestene fra Trondheim hadde lite å by på fremover mesteparten av omgangen. Foruten den store muligheten i starten, kom de seg til to skikkelig avslutning til før pause. Den ene var et skudd som gikk rett utenfor målet til Iven Austbø, den andre en heading like over.

Etter en halvtime foretok trønderne seg også sitt andre bytte for dagen, da midtstopper Daniel Kvande også måtte gi seg med skade og Ivar Furu kom inn. 

Da klokken tikket mot 40 minutter, var det på tide å reise seg fra stolene igjen.

Tripic og innbytter Fridjónsson kombinerte fint nede på høyresiden. Islendingen slo så inn foran mål. Der kom Ibrahimaj i stor fart mellom et par Ranheim-spiller og stanget inn sitt andre cupmål for sesongen.

2-0 – samme sifre Viking ledet med til det gjensto ti minutter forrige gang lagene møttes. Skulle det gå denne gang?

Det ble lagt til hele åtte minutter grunnet de to skadene. Både Viking og Ranheim kom til muligheter, men lagene gikk til pause på stillingen 2-0.

Kontrollerte

Viking fortsatte der de slapp før pause, og gikk rett i angrep. Etter et par avblåsninger for offside, kom også kveldens tredje mål.

Ylldren Ibrahimaj, som står med ti målgivende i Eliteserien, la inn fra høyre. Foran mål kom både Thorstvedt og Källman flyvende. Finnen traff ballen og headet via Heggem i Ranheim-forsvaret og i mål. Og da kokte det på Stadion!

Saken fortsetter under bildet.

Det roet seg betraktelig ned etter denne scoringen. Ute på banen, altså. På tribunen levde det så til de grader kampen gjennom. 

Midtveis i omgangen gikk Tripic av banen etter nok en god kamp. Inn for ham kom Zymer Bytyqi.

Han kom kjapt til en sjanse, da han ble frispilt og kom seg i tilsvarende posisjon som da han satte inn 3-1 mot Kongsvinger i opprykkskampen i fjor. Denne gang gikk derimot skuddet rett på keeper.

Ikke lenge etter fikk han en helt identisk mulighet. Den led samme skjebne som den første. 

Viking ble noe lave utover, og lot Ranheim styre spillet. Det så ut som det gjaldt å spare litt krefter.

Det resulterte likevel i få sjanser for gjestene, som også satte inn Michael Karlsen i jakten på en redusering.

Den største sjansen til Ranheim skulle den ene målscoreren fra forrige gang lagene møttes få. Mushaga  Bakenga skaffet seg rom og skjøt fra 16 meter. Skuddet var hardt, men Austbø fikk kroppen bak og reddet med brystkassen.

En liten periode etter dette kjørte Ranheim noen angrep, men det ble aldri farlig. Og etter et par minutter med overtid, blåste dommer av kampen.

Nå venter Ullevaal og cupfinale!

Kampfakta under bildet.