Da Viking og Vålerenga scoret ti
De to klubbene har hatt mange målrike og underholdende kamper seg i mellom. Men ingen topper oppgjøret i Stavanger i 2014. (Foto: NTB Scanpix) Tilbakeblikk
Propagandafotball
– Jeg er helt tom etter en slik kamp. Det var propaganda-fotball den siste halvtimen for dem som er ute etter underholdning. Sju mål og nok av sjanser til å score flere bare den siste halvtimen. Nei, jeg har aldri opplevd lignende.
Slik oppsummerte Viking-trener Kjell Jonevret det han nettopp hadde vært vitne til. En kamp hvor målene rant inn, forsvarene skrantet og angriperne bare ville ha mer og mer.
– Jeg trodde jeg hadde vært med på å mye rart i fotballen... Vi holdt til og med på å tape kampen, sa en fortvilet Kjetil Rekdal, som hadde sett laget sitt rakne fullstending.
Det var litt av en fotballkamp de om lag 8500 tilskuerne som hadde møtt opp i fellesferien ble servert. Viking havnet under 0-2, men kom tilbake. Så var det under 2-5 (!) med tyve minutter igjen å spille. Men på overtid satte Björn Daníel Sverrisson inn utligningen som fikk publikum, spillere og støtteapparet til å gå helt av hengslene.
Saken fortsetter under bildet.
«Åja, den islandske klubben»
Viking lå på syvendeplass, fire poeng bak Vålerenga på fjerde, og kom fra en sterk seier i Bergen. Kjell Jonevrets mannskap hadde vært gjerrige så langt i sesongen, kun ett lag hadde sluppet inn færre mål. Men så scoret man heller ikke mange, så det var i grunnen ikke all verden som tilsa at dette kom til å bli målrikt.
Festen startet med at Vålerenga tok ledelsen før det var gått ti minutter. Gjestene slo et frispark inn i boks. Der sto Simon Larsen helt umarkert og stanget inn ballen. 2-0 kom da Vidar Örn Kjartansson, Tippeligaens toppscorer, var på rett sted til rett tid og dyttet ballen over streken, etter at Arild Østbø hadde blitt feid over ende av Niklas Gunnarsson.
Ikke lenge etter fikk vi nærmest en reprise på dette målet bare i motsatt ende, da ballen landet foran beina til Indridi Sigurdsson. Han gjorde som han skulle og bare hamret den i mål.
Saken fortsetter under bildet.
At to av tre scoringer før pause ble satt inn av islendinger, var ikke tilfeldig. Det var hele seks av dem som startet oppgjøret – fem på Viking. Totalt ble fem av målene scoret av spillere med islandsk pass.
Viking har hatt mange gode spillere fra sagaøya opp gjennom årene. Fra Audun Helgasson, Hannes Sigurdsson og Birkir Bjarnason til Samúel Kári Fridjónsson, som var på lån i fjor, og Axel Óskar Andrésson, som er i klubben i dag.
En av dem som virkelig hadde stor suksess i Stavanger, var den tidligere storscoreren Rikhardur Dadason. Spissen, som scoret 48 mål på 68 seriekamper for Viking fra 1998 til 2000, fortalte følgende til Aftenbladet i 2014:
– Stavanger er en fantastisk by, og minner mye om Reykjavik. Det gjorde det lett for oss islendinger å trives. Jeg blir glad hver gang jeg kommer til Stavanger. Viking er også en flott klubb med profesjonelle forhold, og gode mennesker. Dette er noe jeg sier til alle jeg snakker med om Viking.
Jon Dadi Bödvarsson var en annen populær islending i Viking-drakt. Han brukte som mange av de andre islendingene klubben som et springbrett ut i Europa, og spiller nå i England. I 2014 kunne han fortelle at det etter hvert ble et kjent fenomen i hjemlandet hans at mange islendinger dro til Viking.
— Når jeg forteller folk på Island at jeg spiller for Viking svarer de: «Åja, den islandske klubben», har han fortalt Aftenbladet.
Bödvarsson og Andrésson var lagkamerater i England, og da midtstopperen hørte om interessen fra Viking, visste han med en gang hvem han skulle ringe.
– Siden Jon Dadi kom til Reading for 1,5 år siden har han snakket veldig mye om tiden i Viking, og hvor mye han elsket å spille for klubben og forholdet han hadde til fansen. Så da jeg på tirsdag fant ut at Viking var interessert i meg, ringte jeg han med en gang og fortalte om Vikings interesse. Jeg er veldig glad for å være her, men Jon Dadi var nesten enda mer fornøyd, sa en som alltid blid Andrésson til RA da han nettopp hadde signert for klubben.
Saken fortsetter under bildet.
Havnet under med tre
Andre omgang av kampen startet riktig så bra. Ti minutt etter pause var lagene like langt. Viking vant ballen høyt i banen og den havnet etter hvert i beina på Makhtar Thioune. Han smalt til på halvspretten, fra 25 meter, og via stolpen føyk ballen i mål. 2-2!
Men det tok ikke mange minuttene før Kjartansson sendte Vålerenga i ledelsen igjen. Og da startet marerittet for Viking.
Nok en gang førte rufsete forsvarsspill til at gjestene fikk en mulighet. Vålerenga brøt like utenfor Vikings sekstenmeter, og Kjartansson fikk stå helt uforstyrret å prikke ballen ned i nettet. Så kom Ghayas Zahid helt alene med Østbø, var sikker og satte ballen i mål.
En jærbu fikk folket til å tro
Kjartansson var ikke ferdig for kvelden, og på ekte goalgetter-vis satte han inn sitt tredje i kampen og fullførte med det syv grufulle minutter sett med mørkeblå øyne. Det sto nå 2-5!
Kjell Jonevret tok grep og kastet inn Kristoffer Haugen, Osita Chikere og Vidar Nisja. Det skulle vise seg å være "coaching i verdensklasse", som noen nok ville kalt det.
Vidar Nisja, som for øvrig ble Vikings toppscorer den sesongen, brukte bare fem minutter på å redusere. Bödvarsson fant jærbuen ute til høyre, og fra skrått hold avsluttet han i mål.
Men det var på ingen måte slik at publikum – de som ikke allerede hadde gått – luktet noen opphenting. Til det var nok de fleste fortsatt tette i nesa etter å ha fått tre strake på trynet i løpet av kort tid. Men Vidar Nisja ville ha folket til å tro, så han puttet igjen. Denne gang etter en lekker piruett, med fem minutter igjen å spille. Kunne det gå?
Jada. På overtid kom den forløsende utligningen, da Björn Daníel Sverrisson traff brukbart fra 20 meter og ballen gikk inn.
– Jeg så muligheten og tok vare på den. Det var en god følelse å score, men jeg er samtidig skuffet over at vi ikke vant, fortalte han C More.
Det skal sies at begge lag hadde mange og gode nok sjanser til å score enda flere mål i løpet av kampen – utrolig nok. Og Viking hadde faktisk muligheten til å stikke av med seieren, da Jón Dadi Bödvarsson hadde to gode muligheter til å sette inn vinnermålet helt, helt på tampen. Men ballen ville ikke i mål. Ti ganger fikk strengt tatt være nok.
Saken fortsetter under bildet.
Kampene man husker
Du har kamper som huskes for rammen rundt. Som da Viking tok imot Sandnes Ulf 16. mai 2018; stadion var fylt opp og det var fest både på banen og tribunen, eller stadionåpningen i 2004.
Du har kamper som huskes så godt for det som sto på spill. Som da Viking scoret fem mot Brann i 2006 og sikret plassen, eller da Alf Kåre Tveit headet ballen ut av hendene på keeper og skaffet straffen som Arild Ravndal satte i mål, og med det sørget for at Viking rykket opp i 1988.
Du har kamper som huskes for en spillers gjennombrudd, kamper som huskes for noens avskjed og kamper som huskes for medaljene som blir delt ut.
Og så har du kamper som huskes av den enkle grunn at de bare er helt klin kokos. Som da Viking tok imot Vålerenga 2. august 2014.
– En av de mest vanvittige fotballkampene jeg har vært vitne til. Det er ikke lett å gjøre noen fornuftige analyser. Jeg orker ikke mer, jeg, sa en helt utslitt Kenneth Fredheim, C Mores kommentator, da kampen var slutt. En perfekt oppsummering.
Se alle høydepunktene under kampfakta.
