Slet i eliteserien

Forrige gang Viking vant serien var som kjent i 1991. Det betydde at man på høsten i 1992 skulle ut i Europacupen, ofte kalt serievinnercupen. I første runde ventet selveste Barcelona, så stort tøffere kunne det knapt bli for Lars Gaute Bø, Erik Pedersen, Egil Østenstad og de andre Viking-spillerne, som på det tidspunktet slet i den hjemlige serien.

Én måned etter oppgjøret på Nou Camp spilte Viking 0-0 på Hamar i siste serierunde. Lars Gaute Bø sto sitt livs kamp, reddet alt, og sørget for at Viking slapp unna nedrykksspøkelse med knappest mulig margin, bare året etter at man ble seriemester.

Det hadde vært en utfordrende sesong. Arne Larsen Økland hadde tatt over som trener etter Benny Lennartsson, men allerede til sommeren, da Viking kun hadde tatt tre poeng på de syv første serierundene, måtte Økland gå. inn kom Bjarne Berntsen, og han ble værende til ut 95-sesongen. 

I 1992 hadde Europacupen – dagens Champions League – et litt annet format enn nå. Man startet med to utslagsrunder før man i slutten av november begynte på gruppespillet. Da ble det delt inn i to grupper på fire lag i hver. De to gruppevinnerne møttes så til finale i slutten av mai.

Og så var det bare de faktiske vinnerne av den hjemlige serien som deltok, derfor ble det ofte kalt serievinnercupen.

Tenk om...

Som nevnt fikk Viking en knallhard trekning. Barcelona hadde så sent som i mai 1992 vunnet både den hjemlige serien og Europacupen, så her snakker vi om en gigant i europeisk fotball også på den tiden.

Men Viking var likevel nære. Nære å frarøve Ronald Koeman, Pep Guardiola, Hristo Stoitsjkov og ikke minst Johann Cruyff avansementet. For sjanser hadde Bjarne Berntsens lag nok av. Nok til å score både ett, to og tre mål. Og bakerst hadde de en vegg av en målmann i Lars Gaute.

– Jeg kom med i kampen med en gang, følte en voldsom inspirasjon og mener faktisk vi hadde kontroll på det meste. Dette er det største jeg har opplevd som fotballspiller, ja, det overgår til og med cupfinalen, fortalte keeperen Aftenbladet etter oppgjøret på Nou Camp. 

Det tok 87 minutter før Barcelona greide å overliste Lars Gaute. Da scoret Guillermo Amor det eneste målet Barcelona fikk mot Viking. Før det hadde de hvitkledde siddisene hatt flere gode sjanser, blant annet ved Egil Østenstad.

– Synd jeg ikke scoret, for ellers stemte det meste. Motstanderen tatt i betraktning har jeg vel aldri spilt bedre, sa en 20 år gammel Østenstad til avisen etter det knepne tapet.

Etter 0-1-tap i Spania og 0-0 i Stavanger, var europaeventyret over. Men få hadde trodd at det var oppriktig skuffede Viking-spillere som skulle rusle av gressmatten på Eiganes etter å ha spilt uavgjort mot Barcelona. Skuffede fordi de så muligheten som glapp. Skuffede fordi de hadde jobbet så hardt, levert så bra og vært så nære. Dette laget kunne de ha slått ut. Hvis bare én av sjansene på Nou Camp hadde gått inn. Hvis bare én av sjansene på Stadion hadde gått inn. Tenk om...

Artikkelen fortsetter under kampfakta.

Europacupen 1992, første runde

Fra Figgen til fiffen

Her er et utdrag fra jubileumsboken "Drømmen om de mørkeblå", skrevet av Ole J. Askeland, Arild I. Olsson og Helge Ole Bergersen.

35.000 tilskuere benket seg på Nou Camp i Barcelona. Det blafret i digre flagg. Blått og vinrødt. Barcelona skulle bade seg gjennom første runde av Europacupen, motstanderen var et amatørlag fra det høye nord, fra Stavanger – en liten fiskerlandsby oppunder Nordpolen, ifølge spanske aviser.

Trener Bjarne Berntsen og laget hans slet med å holde seg flytende i eliteserien. Nå var de i løvens hule. 4-5-1, tenkte Bjarne Berntsen. To forsvarsrekker, og Egil Østenstad som ensom, møtende spiss.

Han knyttet slipset. Så til at det hang riktig på den nystrøkne, hvite skjorten. Hengte på seg dressen. De enorme tribunene speilet seg i de blankpussede skoene hans, idet han skrittet inn på indre bane. Han tok sikte på spillergraven, benken ligger lavt på Nou Camp. Bjarne Berntsen hadde tatt steget fra Figgen til fiffen.

Barcelona gikk hardt ut. De første minuttene lovet ikke særlig bra. Katalanerne tok alle midler i bruk, vannet banen kraftig like før start, ønsket tempo og kjappe ballstuss i gresset. Goikoechea rundet opp Øyvind Mellemstrand, Roger Nilsen hadde vansker med å beregne riktig og Lars Gaute Bø fikk fram svetteperlene før første minutt var over. Viking-spillerne virket i det hele tatt utrolig små og bortkomne på den gedigne gressmatten inne i trykkokeren Nou Camp.

Egil Østenstad valset rundt med Amor, Eusebio og Ferrer. Egil Fjetland lurte på venstrekanten og brukte kløkt til å kompensere manglende fart, mens Erik Pedersen, banens beste, ga det første alvorlige signalet til Barcelona-trener Johann Cruyff da han satte ballen utfor krysset etter et kvarter. Forarbeid: Egil Østenstad.

Så våknet Kenneth Storvik og brukte teknikken, holdt på ballen og trillet rundt med Michael Laudrup til applaus. Den forsterket seg under dribleseriene etter pause. Ved siden av løp Sander Solberg og Erik Pedersen maraton, minst. Og de brukte ballen i tillegg.

Etter pause spilte Cruyff ut sine siste kort. Julio Salinas tok plass i midten, Michael Laudrup fikk venstre kalklinje og og Ingve Bøe å hanskes med. Hjerteopererte Cruyff glemte sine skavanker og dirigerte febrilsk fra sidelinjen. Det hjalp i 10 minutter. Ingve Bøe hadde problemer, men så kom dobbeltsikringen og dansken sloknet, ba om å bli tatt ut og forsvant i den mørke, katalanske natten.

I mellomtiden slo Viking tilbake, kraftig. Sander Solberg skjøt over fra 10 meter, og Kenneth Storvik broderte Egil Østenstad fullstendig fri mot Zubizarreta. Det var eneste gangen Østenstad sviktet, han burde scoret.

Barcelona kjørte seg fastere og fastere inn i Roger Nilsen og Ulf Karlsens grep. Alf Kåre Tveit kom inn for Fjetland og viste gamle grep og finter. De fungerte utmerket. Det gjorde også Børre Meinseth som spilte stort på høyresiden, bare så synd at ballen glapp aldri så lite i fri posisjon mot Barcelona-målet 11 minutter før full tid. Det var den siste store Viking-sjansen.

Og da måtte det kanskje gå slik at Amor fikk fulltreff på Goikoecheas overlegg tre minutter før slutt, mens pipekonsertene holdt på å ta overhånd.

Det var et tap, men ikke noe nederlag, det var et endelig oppgjør med Köln-tapet 20 år tidligere. Nå var det bare å snøre igjen slipsknuten og vente på returkampen på Stadion.

Her er et relativt langt sammendrag av kampen på Nou Camp:

Her er hele kampen fra Stavanger stadion (spansk kommentator):

Kilder: "Drømmen om de mørkeblå", skrevet av Ole J. Askeland, Arild I. Olsson og Helge Ole Bergesen, Aftenbladet, Wikipedia