Da Gunnar Aase lekte seg i seriepremieren
6-0-seieren over Bodø/Glimt i seriepremieren for 25 år siden er fortsatt klubbens største. I en av hovedrollene den kampen, fant vi Gunnar Aase. Tilbakeblikk
(Foto: Stavanger Byarkiv, fra møtet med RBK året før)
Tidenes seriepremiere
6-0-seieren i første serierunde var ved på bålet som brant av forventninger før seriestart i 1995. Utropt til en av Rosenborgs største utfordrere til gullet, ikke bare av pressen, men av trener Bjarne Berntsen også, skulle Viking endelig kjempe helt "der oppe" igjen.
Men .... forventingene ble for vanskelig å leve opp til, og sesongen endte med en skuffende femteplass. I etterkant forsvant også Bjarne Berntsen. Ut av Viking-huset, klubben og fotballen. Inn kom dansken Poul Erik Andreasen.
Selv om 1995-sesongen ikke ble det man hadde håpet på, står 6-0 seieren over Bodø/Glimt i seriepremieren igjen som klubben beste sesongstart noensinne. I år er det 25 år siden. I år kommer Bodø/Glimt på besøk i første serierunde. Så da passer det med et lite tilbakeblikk.
Skulle ta gull
I 1994 tok Viking bronse i serien. Seriegullet i 91 hadde blitt fulgt opp av en niende- og en fjerdeplass. Ikke all verden. Men i VM og OL-året klatret De mørkeblå enda nærmere toppen av norsk fotball igjen. Men det startet ikke veldig bra.
Etter ni spilte serierunder sto Berntsens lag med fem tap og bare tre seire. Alle trepoengerne kom hjemme. Borte hadde laget kun greid å skrape til seg ett poeng. Det kom på Åråsen. I Drammen, Kristiansand og Sogndal hadde det blitt tap og lange turer hjem.
26. mai tapte Viking hjemme for Rosenborg. Foran ni og et halvt tusen tilskuere. Det var siste gang laget gikk av banen uten poeng den sesongen. Høsten 1994 ble knallsterk. Kanskje spesielt etter at trønderen Gøran Sørloth (far til Alexander) vendte hjem fra tyrkisk fotball og VM i USA, hvor Norge hadde havnet sist i "dødens gruppe". En gruppe hvor samtlige lag endte med fire poeng og tre av lagene gikk videre. Det ene helt til finalen.
Ingen tok flere poeng enn Viking de siste 13 kampene av 94-sesongen. Ikke engang Rosenborg. Viking var best! Bjarne Berntsen loste guttene inn til en fin, fin bronseplass, noe som også betød europacupspill påfølgende sesong. Nå var grunnlaget lagt. Veien til toppen var åpen. Viking skulle ta gull!
En av tidenes mest populære Viking-spillere våknet også til live igjen den høsten. Og den påfølgende vinteren fikk 23 år gamle Gunnar Aase sin landslagsdebut.
Publikumsyndlingen
Gunnar Aase var stor for Stavanger-publikumet. Skal vi tro Einar Grøttem, som drev Vikingbutikken i 20 år, var det ingen som solgte flere drakter enn Gunnar Aase. Det var helt vilt.
– Gunnien va jo heilt enorme – alle sko ha nummer ni bakpå, har Grøttem fortalt oss.
Egil Østenstad har tatt ham ut på drømmelaget sitt, og da VGs sportsjournalist Knut Espen Svegaard i 2012 kåret de ti beste norske høyrekanten de siste førti årene, var Aase på listen.
Det blir ofte sagt at han kun spilte godt den omgangen han hadde foran hovedtribunen. Han har også innrømmet at han trivdes best på nettopp den siden. Men at han kun var god den omgangen, er nok en sannhet med modifikasjoner. At han slet med stabiliteten, derimot, kommer vi nok ikke unna.
Men Gunnar Aase var en sånn spiller som folk gledelig betalte inngangspenger for å se. De fleste for å få med seg det han gjorde med ballen. Men en og annen betalte nok også bare for å se på ham. Samme hva han drev på med.
Det var noe elegant over drivene hans oppover høyrekanten. Når han satte fart med ballen og dro seg forbi den ene og den andre, så det så uanstrengt ut. Han var en spiller som begeistret. Han var en stjerne.
Opp- og nedturer
Gunnar Aase kom til Viking fra Ulf-Sandnes (ja, de het Ulf-Sandnes, ikke Sandens Ulf) før 1990-sesongen, samtidig som blant andre Kenneth Storvik og Egil Østenstad. Både Rosenborg og Lillestrøm prøvde å slå klørne i ham, men valget falt på Viking for det da 18 år gamle stortalentet.
Aase er opprinnelig fra Sola. Der spilte han også frem til han var 13 år gammel. Da sørget en situasjon hvor Aase følte han fikk litt for røff behandling til at han valgte å gå til Ulf-Sandnes. Midt i sesongen
– Jeg må være den eneste 13-åringen i landet som har fått karantene. Jeg fikk tre måneder av Rogaland fotballkrets. Det ble sjau. Sure miner. Folk mente jeg var usportslig. Men det ble fort glemt, sa Aase om episoden til Stavanger Aftenblad i 2000.
Kun 16 år gammel spilte han for A-laget, som da lå på nivå tre, noe som bidro til at han fikk spille med flagget på brystet.
Med flere aldersbestemte landskamper i bagasjen og gode prestasjoner for Ulf-Sandnes, var han lang fra et ukjent navn for folk. Det va derfor knyttet store forventninger til ham da han signerte for Viking.
I sin første sesong slet han litt med skader, noe som jo var gjennomgangsmelodien gjennom hele hans karriere. Han ble hentet til klubben i 1990, samme år han var russ. Praktisk nok brakk han foten den våren.
– Hell i uhell. Taklingen til Kjetil Sigurdsen gjorde at jeg fikk med meg hele russetida, har Aase fortalt Stavanger Aftenblad.
I 1991 var han med på å vinne seriegull. 19 år gammel. Klubbens foreløpig siste. Viking ledet fra start til slutt. Og Gunnar Aase kunne gå forbi absolutt alle. Sola-gutten fikk sitt virkelige gjennombrudd.
Året etter ble en nedtur. Suksesstrener Benny Lennartsson dro til Bergen. Arne Larsen Økland overtok. Han holdt på jobben til det var spilt syv serierunder. Da sto Viking uten seire, etter blant annet fem bortekamper som hadde gitt fire tap. Inn kom Bjarne Berntsen.
Viking endte som nummer ni. Høydepunktet for klubben det året ble kampene mot Barcelona i serievinnercupen. Det ble 0-1-tap sammenlagt. Gunnar Aase måtte følge begge oppgjørene fra benken.
Scoret i landslagsdebuten
Vi skrur tiden frem noen sesonger. Etter en knallsterk 94-sesong, var Aase tatt inn i landslagsvarmen.
29. mars 1995 – en snau måned før seriestart. Gunnar Aase var tatt ut i Drillos landslagstropp til EM-kvalifiseringskampen borte mot Luxembourg. Norge tronet øverst og hadde ti poeng på de fire første kampene, to mer enn Nederland som lå på andreplass i gruppen.
På den tiden skulle ikke Luxembourg være noen stor hindring for tre nye poeng. Norge var på sitt aller beste og lå som nevnt i rute til å kvalifisere seg til EM. Men i Drillos kamp nummer 50 som norsk landslagssjef, var det ikke motstanderen, men snøen, som skapte trøbbel.
Sheffield United-proffen Jostein Flo hadde ingen god dag på jobb. I pausen sa Drillo at nok får være nok, tok ut Flo og ga Gunnar Aase beskjed om at hans tid var kommet.
På et grusomt føre, vått og sleipt, noe som var langt unna det Aase foretrakk, leverte han en positiv landslagsdebut. 23-åringen kom til flere gode innlegg, og var nøyaktig. 13 minutter før slutt sørget han også for at debuten ble av typen "drømme".
Banens gigant, Øyvind "Leo" Leonhardsen, serverte, og Gunnar Aase gjorde ingen feil da han fikk sjansen til å trille ballen inn i åpen kasse. Dermed 2-0-seier til Norge.
Herjet med Bodø/Glimt
23. april 1995 – første serierunde. Etter 25 minutter kom Vikings første scoring for kvelden. Sander Solberg spilte fri Erik Pedersen med et frekt hælspark, sistnevnte slo inn, og der ventet Gunnar Aase, som med venstrefoten skjøt i mål nede ved stolperoten.
– Hvordan han fikk den ballen i nettet med en venstrefot som er "død", begriper jeg ennå ikke, sa trener Bjarne Berntsen undrene til Stavanger Aftenblad.
Sander Solberg var god denne kampen, og sammen med Gunnar Aase spilte han hovedrollen. Den lille teknikeren som kom fra Moss foran 92-sesongen, spilte 174 kamper for Viking og var godt likt av publikum. Grunnen til det, var kamper som denne.
Ti minutter etter at han hadde vært med på å regissere 1-0, ordnet han 2-0 selv. Fra sekstenmeteren fyrte han av, og så ballen fly via stolpen og i mål.
Tidlig i ande omgang punkterte han kampen da han skled inn 3-0. 4-0 tok Egil Østenstad seg av. Han utnyttet en forsvarsfeil, rundet keeper og satte ballen i mål.
Midtveis i andre omgang var det Gunnar Aases tur til å score igjen. Han løp fra Bodø/Glimt-forsvaret og lobbet inn 5-0. Bare minutter senere løp han i fra dem igjen, noe han gjorde ofte denne kampen, og denne gang hadde ikke Glimt-spiller Petter Solli annet valg enn å felle ham som bakerste mann. Dermed rødt kort.
Aase fortsatte sine herjinger, og kunne fort hatt sitt tredje for kvelden da han faktisk satte ballen i mål ti minutter før slutt. Men innbytter Rune Medalen hadde blitt klippet ned inne i boksen, og dommer blåste heller for straffe.
Det satte Ingve Bøe i mål, og sørget med det for Vikings beste seriepremiere noensinne.
Hans beste sesong?
– Dette var en drømmestart for oss. Etter et par svake treningskamper svinger hele laget. Personlig har jeg trent knallhardt for min egen fremgang, sa Aase til VG etter kampen.
Gunnar Aase spilte 21 seriekamper denne sesongen. Det høyeste antall seriekamper han noengang spilte i løpet av en sesong for Viking. Han scoret 7 mål, kun Egil Østenstad scoret flere. Også det det høyeste antallet han greide i løpet av en sesong i Viking-drakt.
I tillegg fikk han fire kamper i europacupen, hvor Viking røk etter å ha spilt uavgjort 1-1 og tapt 0-1 for det franske laget Auxerre.
Aase spilte kun for Viking på toppnivå. Etter cupfinalen i 2000 la han opp. Kun 29 år gammel. Da hadde han spilt 383 kamper og scoret 87 mål for De mørkeblå.
Han ble ikke enig med klubben om vilkårene i ny kontrakt, og man kan vel trygt si at det ikke ble den avskjeden det skulle ha blitt for publikumshelten.
Men i 1995 hadde Gunnar Aases kanskje sin beste sesong. Han var i hvert fall Vikings beste spiller i klubbens beste seriepremiere noensinne.
I år er det 25 år siden. Også denne gang er det Bodø/Glimt som kommer til Stavanger i seriepremieren.
Mål av: 1-0 Gunnar Aase (25.), 2-0 Sander Solberg (36.), 3-0 Sander Solberg (51.), 4-0 Egil Østenstad (57.), 5-0 Gunnar Aase (68.), 6-0 Ingve Bøe (str. 82.)
Viking: Thomas Myhre – Ingve Bøe, Ulf Karlsen, Egil Ulfstein, Erik Fuglestad – Erik Pedersen (Thomas Solberg fra 86.), Sander Solberg, Bjarte Lunde Aarsheim – Gunnar Aase (Børre Meinseth fra 84.), Gøran Sørloth (Rune Medalen fra 77.), Egil Østenstad
Kilder: nifs.no, altomfotball.no, aftenbladet.no, "Drømmen om de mørkeblå"
