Den hysteriske fotballkampen

 Viking mot Vålerenga er en godbit (historisk sett) i norsk toppfotball. Det er to lag med mye historie, flotte sanger og blå drakter. Det var to lag som lå i en mølje av lag midt på tabellen, altså, det var mye å spille om den 2. august 2014 i ærverdige Jåttåvågen.

5-5. Plusser man det blir det 10. Altså 10 mål mellom to lag som slet endel offensivt og defensivt i en sesong hvor Viking viste lit på både god- og ikke minst, mer medioker fotball.

Viking-Vålerenga 5-5

Frustrerte siddiser

Med storscorer Kjartansson i målform, og den lille playmakeren Ghayas Zahid i spillehumør- fikk Viking en såkalt "bånn-i-bøtta"-start på det som ble et målkalas som knapt har bitt sett i den moderne fotballen.

Frustrasjonen begynte å bred seg stort rundt tribunene da Kjartansson enkelt satt inn 0-2 bak en sjanseløs Iven Austbø etter rundt førti minutter. Viking sleit. Heldigvis satt kaptein Sigurdsson et klumsete corner-mål like før pause, jubelen satt løst og glødet opp siddisene som var tilstede under oppgjøret, 1-2. Det var kamp igjen!

Fotballkrig

Viking kom tidlig ut fra sine garderobefasiliteter til den sommergrønne gressmatten. De så oppildnet ut, klare til å gå ut i krigen igjen, til de siste førtifem.

Makhtar Thioune er en slik spiller som sjelden har dagen, han er en såkalt "humørspiller", men hadde han dagen kunne han varte opp med prestasjoner verdige for hver og en klubb utenfor de

norske landegrenser. Makhtar banket inn 2-2 med et kremmerhus som stilnet Kjetil Rekdal og kompani på sidelinjen! Viking åpnet et nytt kapittel i kampen, det var håp om tre poeng.

Plutselig var det 2-5

Viking var tilbake for fullt, de så best og piggest ut, men de hadde ikke ligaens beste islending. Det var Vålerengas eiendel. Zahid kombinerer, finner Kjartansson, som videre triller ballen inn til 2-3. Momentumet Viking hadde bygget på, raste som en ustabil grunnmur. Syv minutter etterpå stod det 2-5 på måltavla, total kollaps. I denne syke jojo-kampen var Viking- igjen, ytterst håpløse, Enkelte bestemte seg også for å ta turen hjem med drøye tjue minutter igjen på klokka.

"Hei Hå, hei Hå, han kjeme i fra Hå"

"Kjelle" ville få innpå nye, friske bein. Han gjorde tre bytter midtveis i andre omgang. Det viktigste var strengt tatt at Vigrestad-mannen og superinnbytter, Vidar Nisja entret banen.

Viking har hatt en tendens de siste sesongene til å snu kamper opp-ned, de ga aldri opp, en mentalitet som ville lovprise seg stort denne ettermiddagen. Nisja satt inn en typisk goalgetter-scoring i minutt syttifem, igjen var det et ørlite håp om å innkassere nye poeng. Vidar Nisja-sangen  runget med stor glede av Vikings supportergrupperinger, det var bare starten.

Vålerenga kjente på et svært så betydelig press i de kommende minuttene, "Reka" skuet over gressmatten med et slitent blikk bak brillene, og en brusflaske i venstrehanda, en sjelden nervøs mann skalv bak fasaden. Speaker brølte ut "4-5. Målscorer Vidar...", så svarte publikum med "Nisja!". Nå var det ikke Nisja fra Vigrestad vi så utpå der, det var Messi fra Vigrestad, mannen briljerte som få kunne.

"Stille i fjøset"

Vålerengas velkjente "stille i fjøset" er en supportersang som ofte blir brukt under positive omstendigheter for deres del, men nå ble det veldig stille, plutselig total stillhet fra de bråkete 'Enga-grupperingene.

Viking presset med alt de hadde, vi hadde scoret fire, det var ikke nok, vi trengte minst et til. Nok en islending, nok en målscorer. Målmann Langer stod sin beste kamp for klubben, han var stor, men ikke stor nok. Björn Daniel Sverrirson sendte en missil ved nærmeste stolpe. 5-5. Helt fullstendig haraball, for en fotballkamp